Amta.no skrev i går om full busstopp på Fagerstrand. Ingen av morgenbussene kom seg visst av flekken på grunn av underkjølt regnvær. Dette førte til at mange nesoddinger kom for sent til jobb og skole, men busselskapet mener de ikke kan noe for forsinkelsene og skylder på været.

Nå har det seg slik at i Norge møter vi dette været opptil flere ganger årlig. Hvorfor er folk alltid like uforberedt?
Når den første snøen faller - kaos. Hvorfor er det slik? Det er jo bare å følge med på været, og sjekke gradestokken på kvelden, vurdere å legge om til vinterdekk uti oktober eller bare engasjere seg litt?
Kollektivtilbudet i Norge imponerer stadig - forsinkelser, høye priser, nedskjæring i ruter og nå er de ute på glattisen. Yrkessjåfører bør være gode på glatt føre, hvertfall bedre enn andre mindre erfarne sjåfører.

Selvfølgelig er det dritt å kjøre på slikt føre, og det kan gjøre at det blir forsinkelser og trafikken går saktere enn normalt, men de stakkars hutrende menneskene burde fått beskjed, og spesielt siden befordringsvedtektene, som gjelder for bussene har en reisegaranti som sier at en skal bli informert ved ruteendringer og forsinkelser... Men bare så langt det er mulig, såklart....


http://www.amta.no/lokale_nyheter/article3976973.ece

Informasjonsteknologi - og demokrati

Vi gjør alt på internett, samfunnet vi lever i er rett og slett avhengig av internett. Her har man fritiden sin, vennenettverket, banken, skoleoppgavene, oppslagsverket. Verden har blitt mindre med internett. Alt går så mye fortere, bedre. Utviklingen av vår databruk og teknologi bør være fremmende for vår del, og ikke minst for demokratiet.
I et land som Norge er det ikke store sosiale skiller. Alle har muligheten til å komme seg på internett, enten det er hjemme, på skolen eller på biblioteket. Mer og mer foregår på nettet, og om få år går man ikke til en gymsal i nærheten for å stemme, man klikker seg inn og avgir sin stemme på nettet.
Dette fører til at de eldste i Norge som ikke finner IKT og data naturlig i sin hverdag vil bli hengende etter, men samtidig bruker Norge mye ressurser på å få eldre på nett, eller de har barn og barnebarn som hjelper seg.
Resten av verden er det litt annerledes med. I områder med krig og hungersnød er ikke internett og databruk noe man bruker penger på, men de siste årene har verden fått en ny offentlighet på nett. De som ikke er med, blir hengende etter, og blir ikke oppdatert, eller inkludert. Samtidig må man huske på at det er 19 % av jordas befolkning som står for 91 % av all internettrafikk, så det er mange som ikke er med. Ennå.

Det er mange fordeler og ulemper ved at vår hverdag mer og mer organiseres digitalt, men mange glemmer de negative sidene, og tenker kanskje ikke over konsekvensene av deres internettbruk. Sensitiv informasjon om deg kan bli misbrukt eller solgt videre om ikke du er kritisk til hvem du oppgir hva til.
Google har for eksempel veldig stor makt. De overvåker e-posten din for å sende deg reklame rettet mot dine interesser. Alt du publiserer av bilder og tekst på nett kan Google bruke til hva de vil, fordi du selv har godkjent det i brukerlisensen. Det samme gjelder Facebook og en rekke andre steder der du legger ut informasjon om deg og andre. Om disse vil bruke informasjonen om deg vet vi jo ikke, men disse selskapene får jo også et stort ansvar hvis folk bruker deres tjenester til å spre ulovlige ting, eller terrorister planlegger terroraksjoner via Gmail, for eksempel.
At internett brukes på mange områder kan føre til komplikasjoner når det gjelder å skille useriøst fra seriøst og unyttig fra nyttig. Det er derfor viktige at alle brukere lærer seg til å være kritiske.
Vi har gjort oss så avhengige av nettet, og derfor veldig sårbare ved for eksempel hacking, keylogging, utlevering av sensitiv informasjon, strømbrudd, virus/trojanere, eller annen misbruk på nett.

De mange positive sidene er jo for eksempel at man i dag finner en bedre organisering, og større frihet hos hvert enkelt menneske. I Norge kan man endre fastlegen sin, bestille skattekort, og i fremtiden stemme over internett. Man har rett og slett fått lokalsamfunnet på nett, noe som har gjort det mye lettere for brukerne å få informasjon, samtidig som de kommunale tjenestene fungerer mer som de skal og ikke som sentralbord.

Alle kan delta i samfunnsdebatten, og dette styrker helt klart demokratiet, der alle skal få ytre sine meninger. Diverse forum på nettsteder gir oss en mulighet til å bli hørt, og komme i kontakt med politikere som også er kommet på nett de siste åra.

Vi har en mye større mulighet til å velge hvilke nyheter vi vil lese på nett, sammenliknet med nyhetsbildet i Norge for 50 år siden. Man får i dag raskere tilgang, og med flere aktører på markedet kreves det aktualitet og kvalitet i større grad enn før.

Hvis en vil nå fram til noen er internett helt klart en smart vei å gå. Moderne underskriftskampanjer foregår digitalt, og rykter sprer seg nok raskere ved hjelp av klipp-og-lim-teknikk enn via munnen i våre dager…
Nye måter å kommunisere og ytre sine meninger på dukker stadig opp, og det er vi som brukere som tjener på det. Det finnes ingen sensur på det vi sier, men man må jo holde seg innenfor lovene som gjelder i sitt land.
Jeg tror kanskje at det blir vanskeligere og vanskeligere for land som ikke har de samme digitale mulighetene som oss å henge med i svingene. Det er mye å sette seg inn i på internett om du er helt ny, mens for oss har internettet vokst i takt med våre behov og ønsker for hvordan internett bør være og fungere.
Internett er individets mediekanal, og vi bør bruke den for det det er verdt, mener nå jeg.

Store Skumle Internett!

Husker du første gang du var på internett?
Det husker jeg. Det første jeg gjorde i mitt liv på internett var å chatte. Litt flaut, men ja, jeg var på sol barnogung som det het, hjemme hos en venninne da jeg var ti år. Kanskje jeg var litt sent ute med å komme meg online, men når jeg først fikk ordna meg til ble jeg ganske fort avhengig av mumseby, msn, chat.no og sånne sider.

Framtiden til internett er jeg litt spent på - Hva vil skje? Hvordan vil debatter om fildeling og kontrollering av internett utvikle seg? Det er tross alt oss det kommer an på - vi er de som kommer til å være de som har vokst opp med internett og hatt det som en naturlig del av hverdagen vår. Vi gjør jo alt på nettet; deler bilder, holder kontakten, handler, ser på tv/film, betaler regninger, skolearbeid - nesten alt.
Hvilke flere tjenester kommer vi til å få?
Vi blir ikke så sjokkerte når det kommer nye tjenester på internett vi kan ta i bruk, men vi er hele tiden med i forandringene, men allerede nå, når jeg tenker tilbake på min første gang på nettet husker jeg hvor svart-hvitt alt var, nå har man helt andre krav til hva en bra nettside er, innhold, hvor lang tid det tar å laste den ned osv. Det har skjedd ganske mye på kort tid.
Husker du når foreldrene dine dro i banken for å betale regninger? Det kunne aldri falt meg inn å ta turen til en bank for noe som helst, om ikke jeg skulle ha hatt en avtale med de, som ikke lar seg bestille over internett. Jeg måtte dit for å få bankkort, men det begynner å bli lenge siden.

Internet har utviklet seg helt utrolig fort, bruken og deltakelsen har eksplodert, men hvor lenge vil denne ekspansasjonen kunne holde på? Har man nok ip-adresser til alle som stadig kommer seg på internett var et tema for noen år siden husker jeg. Jeg håper - og tror - at vi har mer å glede oss over ved internett enn å grue oss til.
Det vil nok bli strengere kontroller av publisering av ulovlig materiale, eller vil det ikke det på grunn av individets frihet? Ikke vet jeg, men jeg skal følge debatten og si mine meninger.

Bloggernes makt

Det finnes så mange forskjellige blogger der ute - noen mer seriøse enn andre.
Blogger som kan gjøre en forskjell er blogger som er kontroversielle og originale, som kanskje omhandler et tabubelagt tema, eller som bidrar med noe nytt, noe vi ikke visste allerede.

Utenriksnyheter i Norge blir dekket på forskjellige måter, og jeg har særlig lagt merke til at VGs USA korrespondent får kritikk for sin dekning av Presidentvalget som stormer for fullt. Jeg synes det er litt urovekkende at denne journalisten dominerer avisens dekning på den måten han gjør, da VG og spesielt VGnett har mange lesere. Om kritikken er sann altså - jeg vet ikke noe mer om dette enn hva jeg har lest på bloggen til journalisten.
Leste også i Aftenposten her for noen uker siden, at noen kritiserte norske mediers dekning av den politiske tilstanden i USA. For eksempel at Bush ble valgt til USAs president var helt utenkelig for norske medier, og det er jo litt urovekkende om korrespondentene har så liten innsikt i hvordan tilstanden egentlig er i de landene de befinner seg i?

En blogg kan påvirke og provosere, jeg husker for noen år siden at jeg så på nyhetene at noen rapporterte fra konflikten i midt-Østen fra konfliktens kjerne, man så det blinket og lyste utenfor og lyder av bomber, og jenta snakket om konflikten og hvordan de hadde det, på webcam som ble snappet opp av store nyhetsdesker verden rundt kort tid etter. Dette viser hvordan enkeltindividet kan få sagt sin mening via blogger - eller andre ytringsformer på nett. Det kan godt hende politikerne i det landet prøvde å dysse ned alle bombene som regnet, og hennes video som kom på Vestens store nyhetssendinger den kvelden var da kanskje ikke så populær?

Jeg har ingen blogghelter - ingen som jeg har kommet over som jeg må lese og følge med på, men jeg interesserer meg for blogger av engasjerte mennesker, som virkelig brenner for noe.
Treehugger er en blogg startet for å påvirke folk til å leve grønnere. Her finner man enkle triks for å leve et liv som er bedre for verden og sikkert også deg selv. Det begynte som et skoleprosjekt, men nå drives det ved hjelp av sponsorer, som feks Discovery.

Vi har en unik mulighet til å si våre meninger, stikke oss litt frem, rope litt høyere, men desverre er det også mye usaklig, og de som roper aller høyest og bråker mest får all oppmerksomheten.
Blogging er måten de som ikke roper høyest i klassen, eller i samfunnet kan bli hørt på.
Om man skriver blogg om barneoppdragelse, sitt liv som glamourmodell, om å redde pandaer og hele verden, en blogg trenger kanskje ikke være revolusjonerende for å gjøre en forskjell, det kan være noe så enkelt som å inspirere andre til et bedre liv? Åpne andres øyne bittelitt?

Siste uken - Coldplay

Denne uken har jeg faktisk ikke sett på tv, eller lest noen bok, sett noen filmer eller noe. Jeg har jo vært på pc'en, men det blir ikke så morsomt å blogge om lekser og ITSL. Men jeg har hatt noen ganske store musikkopplevelser. Tirsdag fikk jeg den nyeste CD'en til Coldplay, Viva La Vida, og det var kanskje på tide, for på fredag var Coldplay i Oslo, nærmere bestemt Oslo Spektrum. Det hadde kanskje ikke vært like gøy å komme på konserten og bare ha hørt to av sangene fra det nye albumet.

Den nye CD'en er litt annerledes enn de tre andre. Den er mer spesiell, den har ikke de typiske pop-låtene som de andre CD'ene bærer preg av. Coldplay er blitt hakket mer filosofiske, og har hentet mye historisk inn på CD'en. Samtidig liker jeg det soundet veldig godt, det var lyder som høres ut som "Japansk klimpring", om det er noe som heter det. Og hele CD'en er veldig gjennomført og herlig å høre på.

Konserten var helt utrolig. Men det er nå delte meninger om den saken, Dagbladet gav visst en 3'er, mens Aftenposten gav en 4'er. Men alle som var på konserten gir den en 6'er. Jeg vet ikke om det er fordi anmeldere ikke har lov til å kose seg, eller slippe seg løs på konsert, eller om det er fordi de får konserten gratis og at det er deres jobb.

Vi andre koste oss nå hvertfall. Coldplay overrasket veldig. Chris Martin sang litt rart på starten, han hang ikke helt med, men etter rundt 3 sanger virket det som om det gikk lettere.

Han snakket og flørtet med publikum, og hele bandet ga alt i fremførelsen. Det betyr jo veldig mye for de som hører på. I tillegg sjarmerte Chris alle med å skryte av Norge, hvor flinke vi var til å synge osv, og skapte god stemning.

Coldplay viste seg fra en mer rocka side, men de gjorde også en egen remix av to av sangene, noe som tyder på et band som tør å gå nye veier, og ikke er redde for å kun holde seg innenfor èn sjanger. I tillegg må også sceneshowet nevnes, det var en kjempebra sammensetning av lyd ls og bilder, men den må nesten bare oppleves...

Konserten ble utsolgt på en time - og neste gang er det bare å stille seg i kø, for Coldplay er helt klart et band det er verdt å få med seg!

Blogging - En folkesykdom?

Blogging er en farlig hobby. Jeg tror noen av de smittede overhodet ikke klarer å slutte. Man klarer ikke slutte å titte på andres liv utlevert på blogger, eller la vær å legge ut om sine egne dager, selv om det ikke har skjedd noe av betydning... Man er blitt en bloggavhengig.

Noen blogger er selvfølgelig bedre enn andre, men det som regel de som tør å drite seg ut, og står for sine meninger uansett hvor rare de er, som blir mest kjent. Er du bloggeavhengig nok, og klarer å få en synlig blogg, kan du faktisk tjene penger på å pjatte. Det er ganske sykt.

Ifølge cyberjournalist.net opprettes det 175 000 blogger hver dag, og det postes ca 18,6 innlegg per sekund, hele døgnet!

En blogg er på en måte som en personlig nyhetsside. Hva har skjedd i det siste? Hva irriterer man seg over? Hva er nytt? Og det hele følges opp med bilder, som en nyhetssak i avisa. Forskjellen er jo helt klart aktualiteten av det. At noen har klippet pannelugg er ikke like viktig som ting som presenteres i media.

Det finner jo mange forskjellige blogger - Noen blogger fordi man bor langt hjemmefra, og blogg er en lett måte å oppdatere gamle kjente om nye ting. Andre blogger om livet, andre om shopping, sport eller politikk.

Kjendiser har blogger, politikerne begynner å få det, og det er noe alle klarer.

Blogging er en lett måte å ha en hjemmeside på, du kan dele bilder og tekst med alle og enhver, og det er lett å oppdatere.

Blogging har også mange motstandere, både fordi blogging blir sett på som et markeringsbehov for oppmerksomhetssyke og fordi mange blogger kommer opp først i søkemotorene, som Google...

Meningsløs moro

Igår var det premiere på "Ylvis møter veggen", på TVNorge. En TV-showlignende konkurranse hvor poenget er at man skal komme seg igjennom en bevegende vegg, ved å herme etter siluetten i veggen. Klarer man det ikke faller man i vannet.

Ylvis-gutta har hvert sitt lag, og får hver uke med seg noen norske kjendiser til å komme gjennom denne veggen. Det var litt gøy å se de to mot hverandre, i konkurransesammenheng, de var ikke like pusete med hverandre da, men like morsomme...

Etter hva jeg har hørt, har ikke programmet fått så gode kritikker, men det var faktisk litt underholdende. Kanskje et litt vel langtekkelig program, og det blir nok ikke et must å se det hver mandag, men med 635 000 seere første kveld lover det vel godt for TVNorge..?

Det som var morsomt var at Sputnik stilte opp på det ene laget. Han begynner vel å dra på åra, og det virket ikke som om han var helt tilstede under showet. Han svarte litt fraværende og rart, men morsomt for oss som så på. I tillegg var han redd for veggen og hoppet heller frivillig uti vannet, eller løp ut på siden, og ga laget minuspoeng.

Det som var teit med programmet var at alt ble gjentatt to-tre ganger før de lot det ligge. Alle veggene måtte sees i reprise og kommenteres, greit nok når det gikk veldig galt, men når de klarte det var det ikke så mye å se på.

Det var ihvertfall min mening om saken... Så noen andre på? :)